6. oktober holdt jeg en presentasjonen på konferansen Lærekraft på NTNU. Her snakka jeg om de historiske endringene i timetallet i grunnskolen fra etablering av 9-årig enhetsskole i 1974 til i dag.

I 1974 hadde elevene i gjennomsnitt 16 timer i uka gjennom seks år på barneskolen. I dag er det tilsvarende tallet 20 timer i sju år. Antall undervisningsuker har også gått opp fra 37 til 38 uker.

Det har ikke skjedd så store endringer på mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet (8.-10.), så det er første om fremst småtrinnet (1.-4.) som har fått en markant økning i timetall de siste 50 årene.

Jeg starta presentasjonen med å utfordre tilhørerne til å tegne timeplanen i barneskolen. Hvilke fag står på timeplanen? Hvor store er fagene?

Her er noen av svarene:

Her er en oversikt-slide som viser timetallet i 1974 (oransje) kontra timetallet i dag (brunt). Oversikten viser bare grunnskolens ti største fag. Det vil si at fag som fysisk aktivitet, utdanningsvalg og valgfag er utelatt.

Timene jeg refererer til i denne oversikten er tall fra den ordinære fag- og timefordelinga. Den angir et minimums undervisningstimetall som kommunene må gi elevene. Kommuner står fritt til å øke timetallet utover minstetimetallet (hvis de har og/eller tar seg råda). Lurer du på hvilket timetall din kommune har? Ta en kikk på data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) hos Utdanningsdirektoratet.

De aller fleste kommuner og elever følger den ordinære fag- og timefordelinga, men det finnes unntak og/eller alternativ. Eksempelvis fag- og timefordeling for Kunnskapsløftet samisk, der totaltimetallet er høyere fordi elevene både skal ha samisk og norsk.