Er flere timer en god løsning for elevene? Hva vet vi om skolenes timeplanleggingspraksiser? Hvorfor har matematikk og norsk fått så mange timer siden 1990? Dette er noen av spørsmålene rektor Øyvind Børven stilte meg i podcasten Et bedre skole-Norge for noen uker siden.
Det ble en spennende samtale der vi kom innom mange tematikker. Blant annet læreren som “lovfortolker”. Læreplanverket, herunder fag- og timefordelinga, er en forskrift til opplæringsloven. Læreplanverket er en forskrift med mange motsigelser og stort handlingsrom.
Derfor er jeg opptatt av at det ikke er mulig å “bare følger læreplanen”, som mange lærerstudenter, lærere og andre ofte sier. Jeg har sikkert også sagt det selv før jeg ble mer bevisst på læreplanverkets motsetninger.
Problemet mitt med utsagn som “å følge læreplan”, er at det usynliggjør valgene som lærere og andre lovfortolkere tar i skolen. Det gir et feilaktig inntrykk av at læreplanen er ei kokebok. I podden diskutere vi blant annet om lærere ville være tjent med å tydeliggjøre at de tar valg – basert på fagligheten sin – i stedet for å gjemme seg bak at de følger en nasjonal forskrift.
Jeg snakka med utgangspunkt i artikkelen min “På skuldrene til de minste” som ble publisert i Nytt norsk tidsskrift, samt plakaten min som ble utstilt i forbindelse med lærerutdanningas 100-årsjubileum på NTNU.
Det siste året har jeg deltatt på flere podcaster. Her er lenker til noen av dem. Lektor lomsdalens innfall handler om heldagsskolen som allerede er her.
Episoden kom i november 2021, og var en av de første gangene jeg snakka offentlig om timetallsøkninga i grunnskolen.
Her en episode fra LY-podden om de nye læreplanene. Vi prater særlig om hva det vil si at Kunnskapsløftet (Kunnskapsløftene?) er et kompetansebasert læreplanverk.
Her en episode fra krø.no om urolige elever. Mer presist er det vel riktig å si at vi diskuterer hvordan de institusjonelle betingelsene innvirker på elevers adferd i skolen – og hvilken adferd som er ønska i skolen.