Tirsdag 28. mars deltok jeg på Manifestkonferansen på Sentrum Scene i Oslo. Sammen med Asle Hermansen, Julie Brodtkorp og Elise Waagen diskuterte jeg yrkesfagenes plass i skolesystemet. Magnus Marsdal og Sofie Søraunet Wangberg leda arrangementet med stø hånd.
Temaet for konferansen var elitisme, populisme og solidaritet. “Når blir det vanlige folks tur?”, som det sto med store bokstaver bak oss på scenen.
Bildekreditt: Manifest tankesmie
Bolken jeg var en del av handla om arbeidsorientert ungdom. Altså ungdom som er interessert i og/eller vil ut i arbeidslivet. Alle elever skal jo møtes i arbeidslivet i framtida, men i denne sammenhengen ble begrepet brukt for å skille mellom studie- og arbeidsorientert ungdom.
Den smale skolen
Magnus Marsdal, leder for Manifest tankesmie, innleda med å spørre meg hva som er hovedproblemet med dagens skole.
Skolen fungerer i dag som en flaskehals. Skolen er innretta slik at den er mye smalere enn det som venter elevene etter endt skolegang. Både forventninger til adferd og «bredden» i skolefagene og kunnskapene elevene skal lære på skolen er snevrere enn forventningene og yrkene som finnes i arbeidslivet. Det betyr at unødvendig mange starter livet med mange år uten mestring, motivasjon og tro på egne ferdigheter, svarte jeg.
Marsdals spørsmål bygde på Manifests nyutgitte pamflett “Vinn, vinn, vinn: når arbeid, ikke skole, er veien til arbeidslivet“. De har også produsert en film med samme tematikk med Teodor som jobber hos Møller Medvind.
På konferansen snakka også Asle Hermansen fra Veidekke som drifter prosjektet “Skole på byggeplassen“. Et prosjekt som (etter eget utsagn) har hjulpet over 200 ungdommer til en ny start på yrkes- og voksenlivet.
Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen
Argumentet om at skolen er (for) smal, baserer seg på forskninga mi på grunnskolens timeplaner. Et tydelig funn er at grunnskolen øker i omfang. Det har blitt lagt til flere år, flere uker og flere undervisningstimer siden 1990. Det betyr likevel at det blir mer tid til alt. En størstedel av de nye timene har gått til norsk og matematikk.
Det er også noen fag som har mista timer. Valgfagene på ungdomstrinnet har blitt redusert drastisk i samme tidsrom. Valgfagtilbudet på 70- og 80-tallet gjorde at elever kunne ha opp mot to dager i uka med yrkesfag og arbeidsutplassering før. I dag har valgfagene 1,5 time i uka, og de er i mindre grad arbeidslivs- og yrkesretta enn før.
Det er fullt mulig å gå gjennom grunnskolen uten å sett et vater, tatt i en drill eller holdt i ei frisørsaks. For mange oppleves grunnskolen som “ti år med studiespes”. Skolen har i økende grad fått en akademisk slagside.
Her mener jeg det er flere spørsmål det er viktig å stille. Hvordan opplever elevene dagens skole? Hvilke elever taper og vinner på måten skolen er utforma i dag? Hvordan påvirker det fagopplæringa at grunnskolen ikke inneholder yrkesretta kunnskap? Hvordan påvirker det studentene at de har “studert” i mange år før de begynner på høgskole og universitet?
Her er en kort video der jeg snakker om da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen. Snart kommer også kapitlet mitt “Yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet” i ei bok redigert av kunnskapsminister Tonje Brenna.
kilder (og leseliste for spesielt interesserte)
- Farstad Djupedal (2021) Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen (Arr).
- Farstad Djupedal (2021) En bredere skole som medisin mot utenforskap (Adressa)
- Farstad Djupedal (2022) På skuldrene til de minste (Nytt norsk tidsskrift. Se også egen bloggpost her.
- Jarning (2010) Bokskole for alle – allmennfagenes overtak (Bedre skole).