I dag slippes boka “Hode og hender – læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole” med Tonje Brenna og Axel Fjeldavli som redaktører.

Mitt bidrag handler om “Yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet”. I kapitlet beskriver jeg flere historiske satsninger på yrkesfag. I tillegg diskuterer jeg hva vi kan lære av historien nå som en ny satsing på praktiske fag står på trappene.

Høyre har lansert en ungdomsskolereform der yrkesfag blir prioritert. Neste år kommer også regjeringa med en stortingsmelding om en mer praktisk og variert skole.

Bilde: Bokas forside (Res Publica)

lære av fortida

Målet om en mer praktisk og variert skole har dukket opp med ujevne mellomrom de siste 20–30 årene. Faktisk er målsettingen om å gjøre skolen mer praktisk og variert gjentatt så ofte at det er grunn til å spørre hvorfor akkurat denne målsettingen så langt bare har blitt retorikk.

For å utforske spørsmålet går jeg historisk til verks. I kapitlet tar jeg utgangspunkt i tre historiske satsninger på valgfag på ungdomstrinnet fra perioden 1954 til 1980. I denne perioden fikk praktiske fag en sentral plass i skolen. Hva kan vi lære av tidligere satsinger på praktiske fag nå som en ny satsing er på trappene?

institusjonell eller individuell politikk?

At jeg tar utgangspunkt i tidligere valgfagordninger er ikke tilfeldig. Valgfag ble innført som ungdomsskolens yrkesfag. Valgfagordninga er derfor et egna startsted for å diskutere likheter og forskjeller mellom fortidas og dagens satsing på yrkesretta, praktiske fag i skolen.

Tre politiske tiltak later til å ha vært sentrale: timetall, lærerkompetanse og utstyr. Det har vært nøkkelen til å realisere valgfagenes og de andre fagenes praktiske egenart. Hensikten med disse tre tiltakene var å bygge en infrastruktur som lærerne kunne bruke i undervisninga si for å sikre at fagene fikk et praktisk innhold.

Tidligere satsninger har en utprega institusjonell tilnærming til spørsmålet om en “praktisk og variert” skole. Gjennom stabil finansiering og satsning på praktisk kunnskap, ble det bygd opp en “praktisk infrastruktur” i skolene som lærerne kunne belage seg på for å sikre fagenes praktiske kunnskapsinnhold.

I dag er tilnærminga en annen. Infrastrukturen som ble bygd opp er borte. Det gjør at det praktiske innholdet i skolen i mye større grad hviler på ildsjeler. Ildsjeler er selvsagt viktig i skolen, men det er ikke nok. Skal vi lære noe av historien, må det være å se nærmere på den institusjonelle tilnærminga til et «praktisk og variert» innhold i skolen.

DA YRKESFAG FORSVANT FRA UNGDOMSSKOLEN

I 2021 publiserte jeg en artikkel med et beslekta innhold. I artikkelen “Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen: allmenndannelsens politikk” (Arr idéhistorisk tidsskrift) undersøkte overgangen fra yrkesfag til valgfag på ungdomstrinnet på 60-tallet. Teksten i Brennas bok og teksten i Arr er ikke overlappende, men utfyller hverandre både når det kommer til empiri og resonnement. Her en kort film som oppsummerer deler av Arr-artikkelen.

bredere enn yrkesfag

Boka har som ambisjon å “samle ulike stemmer for å si noe om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor. Forskere, lærere og fagfolk” (s. 10). Totalt har boka 24 kapittel og bidragsytere. Skolepolitikk er et gjennomgående tema. Det samme er tillit, kunnskap, lærerrollen og flere til.

Boka drøfter og kommer med flere innspill til framtidas skolepolitikk. Samtidig er ikke boka et partiprogram eller noe i den duren. Jeg har ingen bindinger til Arbeiderpartiet, men ble forespurt om å bidra etter at jeg kommenterte Høyres ungdomsskolereform i Dagsavisa før i år.

“Historisk sett er «praktisk og variert» en av de mest gjentatte målsettingene i skolen. (…) Hun skulle gjerne sett en kunnskapsbasert og historisk gjennomgang av temaet”, sa jeg til Dagsavisa januar 2023. Som sagt så gjort.

Løp og kjøp hvis du vil lese og lære mer om yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet og annen skolepolitikk.