29. september deltok jeg på Ungdommens forskernatt på NTNU. Det er en del av Forskningsdagene som arrangeres i hele Norge. Rundt 1000 elever fra videregående opplæring og folkehøgskoler deltok på arrangementet i Trondheim. Mitt bidra var en stand om «Framtidas ungdomsskole».

Bilde: Faksimile av en av plakatene jeg brukte på standen “Framtidas ungdomsskole”.

Hovedaktivitetene på standen var at ungdommene skulle utforme timeplanen for framtidas ungdomsskole. De kunne selv bestemme hvilke hensyn de la til grunn. Flere argumenterte for at en mer elevtilpassa timeplan ville gitt et bedre utbytte av undervisninga. Senere oppstart, lengre friminutt og rom for hvile midt på dagen var forslag som gikk igjen. Andre argumenterte for å ta bort fag, styrke fag eller legge til nye fag. Personlig økonomi, kunst, kultur og kor (KKK), praktisk livsmestring, filosofi, etikk, skolekjøkken og yrkesretta fag gikk igjen som nyvinninger.

Totalt sett var det over 200 elever som deltok på aktivitetene på standen.

Bilder: Ungdommens forskernatt 2023 (nederste bilde: Per Henning / NTNU)

Mange elever som hadde valgt yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående, ønska en mer yrkesretta ungdomsskole. Som en gjeng fra Guri Kunna vgs sa: hvorfor hadde vi ikke «akva» på ungdomsskolen? Akva er kallenavnet for naturbrukslinja innretta mot hav.

En annen sa: tenk hvor god jeg hadde vært i TIF hvis vi hadde vært mer på verksted på ungdomsskolen. TIF står for teknologi- og industrifag, tidligere kalt teknikk og industriell produksjon (TIP) eller bare mekken i gamle dager.

Elevene ble ganske overraska da jeg sa at ungdomsskolen hadde rom for yrkesfag for noen ti år tilbake. Da kunne elevene ha én til to dager yrkesretta fag, inkludert arbeidspraksis, som en del av valgfagordninga. Jeg har selv tilbragt en god del av ungdomsskolen på Rimi på KBS i Trondheim.

Bilde: Faksimile av en plakat fra standen som viste endring i valgfagordninga over tid.

å utfordre skolens grammatikk

Mange av elevene ble svært overraska da jeg og mine to standhjelpere, Elisabeth Rønningen og Marte Helland fra lærerutdanninga, fortalte dem at skolen hadde endra seg så mye. Mange tror at skole aldri endrer seg.

Delvis stemmer det. Noen deler av skolen har vist seg tungt å endre. Som at skolens innhold er delt opp i fag og timer, skole er obligatorisk, skolebygg ser like ut over tid og mesteparten av undervisninga foregår innendørs i et klasserom med en lærer som underviser. Denne usynlige – og uforanderlige – infrastrukturen kalles «the grammar of schooling», skolens grammatikk.

Samtidig endres skolen stort på andre fronter. Det har jeg dokument gjennom forskninga mi. Elevene vi snakka med på Ungdommens forskernatt har gått «11.-årig grunnskole». Visste de at de hadde hatt 1500 timer mer på barne- og ungdomstrinnet enn meg? At de hadde hatt like mye norsk- og matteundervisning på barneskolen som jeg hadde på barne- og ungdomsskolen til sammen? Reduksjonen i valgfag og yrkesretta fag på ungdomstrinnet ble også diskutert på standen.

Utgangspunktet for standen om framtidas ungdomsskole var altså forskninga mi på fortidas grunnskole. Målet med standen var å bruke timeplanen til å utfordre «ungdomsskolens grammatikk». Jeg ønska å sette i gang tanker om at skolen kunne sett helt annerledes ut enn den gjør i dag.

Timeplanen er et egna didaktisk verktøy for å utfordre elevene på at skolen kunne hatt et annet innhold. Samtidig er timeplanen en viktig brikke i skolens grammatikk, noe som gjør at opplegget mitt også reproduserer tunge ideer om skolens organisering. Det er en evig didaktisk utfordring for meg; skal du bryte med noe som folk tar som en selvfølge, er min erfaring at du må bruke kjente verktøy, eksempelvis skolens timeplan, for å nå gjennom.

Bilde: Faksimile av en plakat fra standen som viste forskjellen på fagenes omfang i grunnskolen.

SKOLE OM SKOLE

Den kjente kriminologen Nils Christie gjorde meg oppmerksom på at elever aldri har skole om skole. Med det mente han at skole er et av få tema som aldri diskuteres eller problematiseres i undervisninga i skolen. I samfunnsfag lærer elevene om alle institusjoner i samfunnet unntak én: skole- og utdanningssystemet. Elevmedvirkning, enten gjennom elevråd eller andre kanaler, åpner heller ikke får å utfordre skolens grunnmur.

Jeg har selv hatt undervisning på både ungdomsskolen og i videregående om organiseringa og reguleringa av arbeidslivet. Hva betyr det at arbeidslinja ligger som premiss for arbeidslivs- og velferdspolitikken i Norge? Hvordan kunne arbeidslivet vært organisert annerledes for å oppnå X og Y?

De samme spørsmålene kunne vært stilt om skolesystemet, men skolens læreplaner har aldri invitert til det. 

Den manglende problematiseringa av skolesystemet bidrar til at skolesystemet gjøres til en «tatt for gitt» institusjonen. Elever læres ikke opp til å problematisere og utfordre skolesystemet. Det ville naturlig nok vært strevsomt for politikere, lærere og andre hvis du hele tida måtte kue en ung skolerevolusjonær garde. Å lære seg at skole er selvfølgelig og at skole ikke kan problematiseres, er et effektivt botemiddel mot opprør mot skolen. 

At de som har mestra skolen, også er de som utformer skolen, er et annet hinder. Som ansatt på lærerutdanninga er jeg vant til å ha «skole om skole» for lærerstudenter. Her problematiserer vi selvsagt mange sider ved skolen. Det er ikke til å stikke under en stol at mange studenter synes det er vanskelig. Ikke bare er det en ny øvelse. Mange av lærerstudentene har mestra skolesystemet – skolens grammatikk – til fingerspissene. Det er også det systemet som har gitt dem privilegiene de har. Jeg har ikke problem med å forstå at mange kan kjenne på utrygghet i møte med «skole om skole».

For meg er det likevel et viktig poeng at skolen endres hele tida. Derfor gjentar jeg det ofte. Spørsmålet er derfor ikke om skolen kan endres, men hvilke premisser og hensyn vi legger til grunn når vi endrer skolen.

Det er også utgangspunktet mitt for å gjøre barn og unge i skolealder interessert i skolepolitikk. Hvordan vil skolen endre seg hvis flere fikk en større forståelse for at skolesystemet er en foranderlig institusjon som kan endres?

Bilder: Standen “Framtidas ungdomsskole” på Ungdommens forskernatt (alle bilder: Per Henning / NTNU).

Interessert i å lese mer om skolens grammatikk og forsøk på å utfordre den? Da anbefaler jeg et søk på idéhistoriker Espen Schaannings arbeider. Denne podcast-episoden er en bra start. Ellers er lærer Lars Sandåkers blogg full av interessante innlegg, funderinger, spørsmål og referanser til videre lesing.