Om politisk styring av skolens kunnskapsinnhold

Forskningsfunn

Hva viser forskninga mi?

Mengden undervisning i skolen øker, men skolens innhold blir likevel smalere.

Funn

Det 11. grunnskoleåret

Fra 1990 har undervisningstida i grunnskolen økt tilsvarende to skoleår. Det ene året er kjent. Det ble lagt til da skolen ble utvida fra ni til ti år i 1997. Forskninga mi har funnet enda et skoleår. Det “11. skoleåret” har ikke vært kjent før.

Hvorfor er endring i timetall en usynlig politikk som verken roper på eller får offentlig oppmerksomhet?

Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen

Da ungdomsskolen ble etablert i 1974 skulle den forene det beste fra studie- og yrkesforberedende fag. Slik skulle elevene få utvikle “teoretisk, praktisk og estetisk talent”. Forskninga mi viser at den akademiske kunnskapstradisjonen ble dominerende. I dag er yrkesfagene nesten helt ute av ungdomsskolen.

Hva betyr den manglende opplæringa i yrkesfag for yrkesfaginteressert ungdom og opplæring av fagarbeidere?

Barndommens timeplan

Den økte undervisningstida i skolen har blitt lagt på skuldrene til de minste elevene. Der et barn født på 70-tallet hadde 13 timer undervisning i uka de første tre skoleårene, har elevene i dag 18,5 time i uka. Småtrinnet er også utvida til fire år.

Hva betyr den utvida skoletida for elevenes barndom, læring og læringslyst?

Den smale kunnskapsskolen

Timetallet øker i skolen, men det er likevel ikke slik at timene tilfaller alle fag. Over halvparten av de “nye timene” har gått til matematikk og norsk for å styrke skriving, lesing og regning. Begrunnelsen for satsninga er at disse kunnskapene trengs i kunnskapssamfunnet. Hva med alle de andre formene for kunnskap som trengs for å drifte et samfunn?

Hvorfor forstås kunnskapssamfunnet så smalt? Hva betyr det for samfunnet at kunnskapen i skolen blir smalere?


Du kan lese mer om forskningsfunnene mine i de fagfellevurderte artiklene Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen (Arr idéhistorisk tidsskrift) og På skuldrene til de minste (Nytt norsk tidsskrift). Doktorgradsavhandlinga mi skrives som en samla bok, en monografi. Det vil si at forskninga mi i liten grad publiseres i underveis i arbeidet med doktorgradsavhandlinga.