Visste du at dagens elever har hatt like mye norsk og matematikk på barneskolen som foreldrene deres hadde på barne- og ungdomsskolen til sammen? At yrkesfag hadde opp mot én til to dager i uka på ungdomsskolen før? At alle elever i grunnskolen skal ha 4,7 timer norsk i uka – i ti år?

Disse spørsmålene står sentralt i forskninga mi.

For tida jobber jeg med et læreplanhistorisk ph.d.-prosjekt. Prosjektet har arbeidstittelen grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016.

Prosjektet tar utgangspunkt i historiske endringer i den nasjonale fag- og timefordelinga i læreplanverket. Dokumentet beskriver grunnskolens omfang, skolens fagkrets og fagenes timetall. 

Enkelt sagt er det dokumentet som styrer timeplanene i skolen. Jeg kaller det derfor den nasjonale timeplanen.

Hvordan i huleste heita ble jeg interessert i timeplaner? Sjekk her (kommer).

Bilde av timeplaner.

Du tenker kanskje at skolen alltid har hatt en timeplan? Det stemmer at timeplaner er en eldgammel måte å organisere elevenes skoledag og lærernes arbeidshverdag på. I min forskning ser jeg imidlertid på framveksten av timeplanen som et politisk styringsverktøy. Når begynte politikerne å bruke den nasjonale timeplanen som et styringsverktøy for å endre skolens innhold?

I 1974 ble den første felles timeplanen for barne- og ungdomsskolen vedtatt som et ledd i etableringa av enhetsskolen. Før 1974 eksisterte det ikke en felles nasjonal timeplan som alle skolene måtte følge. Da hadde kommuner og skoler stort handlingsrom til å bestemme hva elevene skulle lære.

Jeg forsker på etableringa av den nasjonale timeplanen i 1974, samt hvordan den nasjonale timeplanen har endra seg fra 1974 til 2016. Hvilken kunnskap ble prioritert og nedprioritert da og nå? Hvem har makt til å endre timeplanen? Hvilke hensyn legges til grunn når timeplanen endres?. Disse og flere andre spørsmål står sentralt i forskninga mi.

Hvordan forske på usynlig politikk?

Da jeg starta prosjektet mitt, visste jeg at dokumentet hadde blitt endra fire ganger siden 1974. Etter mye detektivarbeid har jeg funnet over 20 revisjoner.

1974, 1975, 1980, 1987, 1990, 1997, 2002, 2004, 2005, 2006, 2008, 2009, 2010, 2012 og 2016 er noen av de mest sentrale årstallene i mitt materiale.

Læreplanreformene i norsk skole fant sted i 1974, 1987, 1997 og 2006. Et av mine funn er at endringer i timeplanen vel så ofte skjer mellom de store læreplanreformer. Læreplanreformer vedtas av partipolitikere på Stortinget. Hvem endrer dokumentet mellom reformene hvis det ikke er de folkevalgte?

Det enkle svaret er skolebyråkrater. Kunnskapsdepartemenet og Utdanningsdirektoratet står derfor sentralt i min forskning.

Endringer i den nasjonale timeplanen finner sted på et på et helt vanlig byråkratkontor. Langt unna førstesider og pressekonferanser. Den nasjonale timeplanen får derfor sjelden stor oppmerksomhet, og det leder heller ikke til offentlig diskusjon. Jeg kaller det derfor usynlig politikk.

HISTORISKE KILDER

Å studere usynlig politikk, er ikke umulig, men det innebærer mye arbeid i historiske arkiv. Her er noen av arkivene og framgangsmåtene jeg har brukt.