Kronikken ble publisert på adressa.no 17. november 2021 og i papirutgaven av Adresseavisa 20. november 2021.
Direktør i Nav Trøndelag Torbjørn Aas viser til en rekke alarmerende tall om arbeidsledighet og utenforskap i Adresseavisa 16. november. Hver femte trønder mellom 20 og 66 år er verken i jobb eller utdanning. Han spør: kan vi gjøre noe med det?
Utenforskap berører små og store spørsmål i og utenfor utdanning og arbeidsliv. Det betyr at det trengs mange forskjellige fagfolk og erfaringer for å kunne gi Aas et fullgodt svar. Min bakgrunn er lærer, men nå om dagen forsker jeg på historiske endringer i skolen. Hvilke årsaker til utenforskap ser jeg?
En smal skole. Mitt hovedargument er at skolen er innretta slik at den er mye smalere enn det som venter elevene etter endt skolegang. Både forventninger til adferd og «bredden» i skolefag og kunnskaper er snevrere enn forventningene og yrkene som finnes i arbeidslivet. Det gjør at unødvendig mange starter livet med mange år uten mestring, motivasjon og tro på egne ferdigheter. Noen av disse finner du i frafallsstatistikken, men ikke alle.
Når frafall og utenforskap diskuteres, legges ansvaret ofte på enkeltelever som ikke fiksa skolen. Mitt innspill til Nav-direktører og andre er å snu dette til å se på hvordan skolesystemet er innretta. Da blir ikke spørsmålet hva vi skal gjøre med de som faller utenfor, men hvordan skolen kan endres slik at den kan rommer det mangfoldet av elever som faktisk finnes.
Kan skolen endres? Jeg forsker på det vi ofte kaller «skolesystemet». Mange ser på skolesystemet som noe stort og uforanderlig, men min forskning viser at systemet ofte endres. Spørsmålet er derfor ikke om skolen kan endres, men hvilke premisser vi legger til grunn når vi endrer skolen.
Under trekker jeg fram to eksempler fra min forskning som viser at skolesystemet kunne sett annerledes ut hvis politikerne hadde gjort andre prioriteringer.
Yrkesfag på ungdomsskolen. I 1974 ble felles ungdomsskole innført i Norge. Det var et resultat av en sammenslåing av den yrkesorienterte framhaldsskolen og den akademiske realskolen. Målsettinga med sammenslåinga var opprinnelig å skape en skole som la til rette for «teoretisk, praktisk og estetisk talent». Likevel ble den studieforberedte elev målet da felles ungdomsskole ble endelig vedtatt.
Resultatet ble ungdomsskolen vi kjenner i dag; en skole med minimale innslag av yrkesfaglig kunnskap, knapt noen lærere med annen yrkesbakgrunn og en fagkrets som ble sentrert rundt praktisk-estetiske og studieforberedende fag. Fagkretsen ble altså smalere enn først tenkt.
Hvordan hadde ungdomsskolen sett ut i dag hvis flere yrkesgrupper og fagområder hadde fått en naturlig plass i skolen i 1974?
Den smale kunnskapsskolen. I nyere tid har skolen blitt endra mye. Bare de siste 20 årene har omfanget undervisning i grunnskolen økt med ca. 700 timer. De fleste timene er lagt til småtrinnet i barneskolen. Det betyr at de minste barna har 100 til 200 flere undervisningstimer hvert år de fire første årene på skolen. Over halvparten av timene har gått til fagene norsk og matematikk.
Skolen etter tusenårsskiftet kalles ofte «kunnskapsskolen», men min forskning viser at det ikke er en bred satsning på alle kunnskaper. Det er noen fag som gis forrang.
Timetallsøkningen tyder også på at skolen tar over mer og mer av livet til de minste barna. Dette er gjort med gode intensjoner med tanke på utenforskap og inkludering. Samtidig må vi spørre oss om det kan være slik at alle de nye timene gjør det mer krevende å mestre skolen – en institusjon mange barn og unge strever med å finne seg til rette i.
En bredere og bedre skole. Det finnes mange måter å endre skolesystemet på. Å ta bort undervisningstimer eller å brede ut skolens fagkrets er en av flere muligheter. Hvordan kan skolen ellers endres for å romme det elevmangfoldet som faktisk finnes i skolen? Jeg har ikke alle svarene, men jeg tror at et bredere og mer inkluderende skolesystem kan bidra til å hindre noe av det utenforskapet som Nav-direktøren er bekymra for.
Bildekreditt: Qimono på Pixabay